CGM mer effektiv enn BGM, viser randomisert klinisk studie1

Bruk av kontinuerlig glukosemåling (CGM) gir signifikant bedre kontroll på langtidsblodsukker (HbA1c-verdi) for insulinbehandlede T2D-pasienter, sammenlignet med blod glukose-måling (BGM). På 12 måneder var forbedringen på Time in Range (TIR) på gruppenivå 15,2% høyere for CG1. Dette tilsvarer 3 timer og 39 minutter.

CGM er anbefalt brukt til alle diabetespasienter med insulinbehov – uavhengig av hvilken type diabetes pasienten er rammet av1.

Første europiske studie11

Effekten av henholdsvis kontinuerlig glukosemåling (CGM) og tradisjonell blod-glukose måling (BGM) for type 2 diabetes (T2D) ble fulgt opp i en dansk, randomisert, åpen, 12 måneders, en-senters, klinisk studie. Dette er den første randomiserte kliniske studien knyttet til bruk CGM i en europeisk setting1. Studien er publisert i Diabetes Care.

To-armet studie

76 pasienter med type 2 diabetes uten tilfredsstillende HbA1c-verdi, ble randomisert inn i to studiearmer. Den ene armen, med 40 deltakere, brukte CGM. Den andre armen, med 36 deltakere, brukte BGM. Primærendepunktet for studien var differanse i «time in range» (TIR) på gruppenivå etter 12 måneder. Studien ble gjennomført ved Steno Diabetessenter i København1.

Stått på insulin i minst ett år

Deltakerne i studien hadde blitt diagnostisert med T2D for minst ett år siden, og hadde stått på insulinbehandling, basaldose eller multidose, i minst ett år. Baseline glukosenivå (HbA1c-verdi) var på 8,3%. 61,8% av deltakerne var menn. Gjennomsnittsalderen på deltakerne var 61,2 år1

Forbedring på 15,2%

For det primære endepunktet i studien var forskjellen i endring i TIR mellom gruppene fra baseline til 12 måneder 15,2%, noe som i praksis gir en bedring i TIR på 3 timer og 39 minutter, i favør av CGM. For CGM-gruppen var det en økning i TIR, fra baseline 47,1% til 61,7% etter 12 måneder. For BGM-gruppen var det en liten reduksjon i TIR, fra baseline 47,1% til 46,5% etter 12 måneder1.

Time in Range (TIR)

Time in Range (TIR) ved diabetes refererer til prosentandelen av tiden en persons blodsukkernivå er innenfor et målområde. For mange er dette målområdet vanligvis mellom 3,9-10,0 mmol/L, men det kan variere avhengig av individuelle behov og omstendigheter1.